Forsiden

		Spilleplan og priser
		Forestillinger
		Billetter

		Om teatret
		Skuespillere
		Praktiske opplysninger
		Teater for unge
		Kontakt oss
		Kundearrangementer

		Aktuelt
		Presse
		Arkiv
		Logg inn
		Ros & ris

Billettkjøp:
Nettkjøp

Sigrid Strøm Reibo gjør sin Norgesdebut som regissør ved Hålogaland Teater. Her skriver hun om sitt forhold til Samuel Beckett.

Jeg vil fraråde alle sarte, unge kunstnersjeler å lese litt av Beckett. Enten venter du til du har humor nok og leser det hele, eller så leser du alt og slutter ikke før du har humor nok! Som selvutnevnt sart sjel i ung alder, gammel nok til å ha hørt utrykket lidende kunstner, men ung nok til å ta det bokstavelig, leste jeg litt Beckett. Og fikk en knyttneve i min eksistensielle diafragma over at en tilsynelatende klok mann kunne - med en slik kraft - deklamere livets meningsløshet. Jeg skal ikke gå inn på hele prosessen med å prøve å glemme det lille jeg hadde lest, men kort sagt ble resultatet at jeg begynte å se positivt på livet igjen, og bestemte meg for at Beckett ikke var i min gate. Merkelig nok har jeg opp gjennom årene stadig blitt påmint forfatterens eksistens, uansett hvor mye jeg har flyktet; uten å legge all skyld på ham for mine fire år i Russland. Men når jeg tilslutt ble tilbudt å gjøre Vente på Godot som min regidebut i Norge, skjønte jeg at dette var tidspunktet å være David.
Og hvor var vel bedre å møte Goliat, enn på min hjemmebane?
 
Og takk og lov for det! For hvis du leser litt mer, du sarte kunstnersjel, vil du forstå. Saken er den at menneskets søken etter en mening i en meningsløs tilværelse er absurd. I dette ligger en stor frihet! Hvis alt er tillatt, hvis enhver konsekvens er likeverdig, så er man fri til å velge hvilke konsekvenser man ønsker.  På det viset skaper en sitt eget liv og sin egen mening! Og det er jo positivt, eller hva?
Det absurde sier; du lever bare én gang, så gjør som du vil!
 
Med disse småstein har vi ladet vår slynge og gått til angrep på det 20. århundrets største klassiker, en milepæl i dramatikkens utvikling - stykket som bryter alle regler. Det er sikkert mange måter å gjøre en slik oppsetning på, og vi har tatt eksemplet til etterfølgelse og gjort som vi ville!
Og hatt det utrolig gøy!
 
Som Albert Camus - absurdismens opphavsmann - sa: Et absurd verk gir ingen svar, men stiller alle spørsmål. Jeg håper dette gjelder denne oppsetningen også.
 

God fornøyelse!
 
Sigrid